Changes RSS

Gjøvigens Amatørrakettforening

Siden fremstilling av eksplosiver og ekplosivartede substanser ikke er tillat etter forskrifter til Norsk lov, er dette en forening som ikke finnes.

Denne Wiki-siden er i første omgang ført som en enkelt side, som mest sannslynlig vil splittes i undersider og dedikerte seksjoner etter som eksperimentering og erfaringshenting skrider frem.

Rakettdrivstoff

Det eksperimenteres med drivstoff basert på salpeter og sukker-arter.

Tørr-tester

26 september 2009 ble det gjennomført tester med brenning av følgende substanser:

  • Kaliumnitrat, KNO3
  • Sukrose (C12H22O11, sukker)
  • Fruktose (C6H12O6)
  • Erythritol ((2R,3S)-butane-1,2,3,4-tetraol)
  • Karbon (kull, atomisert pulver)

Dette var en relativt ikke-vitenskapelig test, resultatene finnes i video-format:

http://www.youtube.com/watch?v=ovIFMQT7OXo&feature=PlayList&p=2A850B69DC82CB2F

KNSUFR

Kaliumnitrat + Sukrose + Fruktose + Jernoksid gis navnet KNSUFR+Fe.

Test 1, 27 september 2009

  • Blandingsforhold: 65 KN, 25 SU, 10 FR, 0.5 Fe
  • Størrelse på batch: 201g (1g Fe, 200g KNSUFR)
  • Tilberedningsmetode: Rekrystallisering gjennom innkoking med 175ml vann

Bearbeidingen etter innkoking til vannholdig, men fast masse, var noe mer plundrete enn man hadde sett for seg. Mye av det kan være forårsaket av arbeidsredskapen, men sannsynligvis også tålmodigheten til kokkene.

Resulterende masse ved støping var kornete og ikke flytende. Hvorvidt brennraten og trykkutvikling ble påvirket av dette vites ikke, da endelig brennetest ble gjort uten måling.

Støpingen av brenn-element resulterte i et overskuddsstykke, som ble satt til ettervarming i komfyr. Dette for å teste gjenoppvarming og der tilhørende smelteegenskaper.

Dette eksperimentet viste at med fremgangsmåten som ble benyttet til rekrystalliseringen og påfølgende innbaking, kan man med fordel fortsette fremstillingsprosessen ved å ettervarme massen i komfyr eller lignende, på en stabil temperatur på 120-130 grader celsius. Dette gir en jevn tekstur og en lettbearbeidet masse. Det er foreløpig ikke gjort kontrollert brennetest av resultatet.

Som en del av testingen, ble støping av endeplugg og dyse av bentonittpulver testet. Malt bentonitt ble blandet til halvfast leire med vann, og dyse og plug ble støpt i 40mm PP-plastrør. Grunnet de eksperimenterende GARF-deltageres manglende tålmodighet fikk ikke det støpte resultatet anledning til å tørke før det ble kombinert med brenn-elementet og en 4 cm lang opptenningsstav av KNSUFR.

Resultatet av brenningen var en veldig lovende brenning, hvor det ble bevist at KNSUFR har en god brennevne selv med kornete og ikke-helt-ferdigvarmet støpemateriale. Dysen som ble støpt inn holdt som ventet ikke, men den holdt med i rett runt ett sekund brenntid før den ble skutt ut av motorstykket.

Videoopptak ble gjort av avfyringen, som ble gjort som en statisk brenning, uten måleutstyr:

http://www.youtube.com/watch?v=KgUQtEejHRo

Konseptideer

Støpeform

Følgende materialer foreslås benyttet til å fremstille en form for støping av drivstoff-stykker:

  • to metall-rør som passer presis i hverandre [1], [2]
  • en metallisk stav [3]
  • og en plate av varmebestandig materiale [4]
  • apparatur for aerob oppvarming [5], eksempelvis komfyr

Fremstillingsprosess i beskrivelse:

Det største røret[1] kappes til en lengde av ca en tomme, og festes fast til nevnte plate[4].

Staven[3] kappes til en lengde av 7 ganger innerdiameteren av det minste røret[2], og monteres så permanent i platen[4], sentrert plassert.

Det minste røret[2] kappes til en lengde av 6 ganger innerdiameter. Dette røret og staven, samt flaten av platen[4] avgrenset av det største røret[1], dekkes med silikonsmøring, før det sist nevnte rør[2] settes i det først nevnte rør[1].

De ferdig sammensatte komponenter kalles støpeform[6].

Denne formen[6] plasseres så i en apparatur for aerob oppvarming, som er satt til en temperatur på 125 grader celsius.

Et stykke KNSU-basert brennmateriale[7] plasseres i en varmebestandig beholder i nevnte oppvarmingsapparatur[5], og det hele varmes til brennmaterialet oppnår en gjennomgående temperatur på 120 til 125 grader celcius.

Når denne temperatur er vel oppnådd, taes støpeform[6] og brennmateriale[6] ut av oppvarimingsapparaturen[5], og deler av brennmateriale[7] tilsettes det minste røret[2] gradvis, slik at dette[2] fylles jevnt til ca 1/6 del. Støpeform[6] og brennmateriale[7] returneres til oppvarimingsapparaturen[5], og varmes tilbake til en temperatur på ca 125 grader celsius.

Foregående ledd gjentas ytterligere fem ganger (6 x 1/6 fylling), til støpeformen er fylt.

På denne måten bør en praktisk talt luftfri støpning kunne oppnås, samtidig som hele støpeapparaturen legger opp til en konsistens på brennmateriale som tillater enkel bearbeiding, forutsatt av varmebeskyttende hjelpemidler benyttes

Etter at apparaturen er fylt, lar man det hele kjøle seg ned til en temparatur som tillater enkel deling av det minste røret[1] fra den resterende form.

Nyttige lenker